Vi leder deg gjennom jungelen av objektiver for å finne det du trenger.
Sigma 200-500mm f/2.8 er ikke for hvermansen.
Nordmenn kjøper flere speilreflekskameraer pr innbygger enn noe annet land i verden. Det selges faktisk omtrent like stort antall slike kameraer i Norge som i Sverige, selv om vi bare har halve folketallet.
Kanskje er du en av disse, og kanskje kjøpte du kameraet med kit-objektiv og lot det være med det. Da er du i samme båt som titusenvis av andre nordmenn.
Det var lurt av deg å kjøpe med kit-objektiv, for det får deg i gang med å bruke kameraet, og det greit å levere med hvis du en dag skal selge kameraet igjen. Men det er en dårlig bevart hemmelighet at disse objektivene sjelden yter kameraet rettferdighet. Andre objektiver gir bedre bildekvalitet og andre/flere muligheter.
Dersom du kanskje ikke er så fornøyd med bildene dine, eller gjerne skulle kunne gjøre mer med kameraet, er denne guiden for deg. Vi geleider deg gjennom en del begreper og forsøker å komme med tips til hvordan du kan få utnyttet kameraet ditt bedre.
I denne guiden antar vi at du har et speilreflekskamera med redusert brikkestørrelse (ikke fullformatkamera)
Zoom eller fast brennvidde
I dag er zoomer blitt veldig populære. Grunnen til det er naturligvis den fleksibiliteten det gir, samtidig som de har blitt gode nok optisk til å tilfredsstille de aller fleste. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at fastoptikk normalt er skarpere, har bedre lysstyrke, tar mindre plass og koster mindre. Til gjengjeld må du ha flere av dem og bytte objektiv oftere.
En fordel med zoomobjektiver som ofte blir oversett er hvis du tar bilder der du ønsker et spesielt perspektiv. Perspektivet bestemmes av fokusavstanden, så med et zoomobjektiv kan du finne det perspektivet du vil ha, og zoome inn eller ut til du har det utsnittet du ønsker. Med et fastobjektiv er eneste måten å endre utsnittet på ved å flytte seg nærmere eller lengre unna, men da endrer du samtidig perspektivet.
Typisk eksempel på en standardzoom.
Standardzoom
Objektivet du fikk med kameraet ditt er en såkalt standardzoom. Det betyr at den dekker de vanligste zoomområdene – noe vidvinkel, normalområdet og noe tele. Objektivet slipper ikke inn veldig mye lys, og både den optiske kvaliteten og byggekvaliteten er moderat. Til gjengjeld er objektivet lite og billig og gir egentlig mye for pengene. Problemet er bare at du har kjøpt et kamera som er så bra at det kan yte mye mer med det rette objektivet.
Det finnes en stor mengde standardzoomer på markedet, både fra kameraprodusentene selv og fra tredjepartsprodusenter som Sigma. De som selges løst er i praksis alltid bedre enn det du har fra før, og hva du velger kommer i stor grad an på hvilke behov du har. La oss ta en kikk på utvalget.
De vanligste kriteriene å velge etter er optisk kvalitet, brennvidde (hvor mye vidvinkel og tele du kan få med objektivet) og blenderåpning (hvor mye lys det slipper inn). I tillegg vil jo byggekvalitet og ekstrafunksjoner som for eksempel bildestabilisator kunne bety en del.
Blenderåpningen bestemmer hvor mye lys som slippes inn, og det styrer hvor liten dybdeskarphet du kan få. En egen guide om dette finner du her. Men så er det også sånn at objektiver med stor blenderåpning vanligvis også er de optisk beste. Dersom du ikke orker å ta deg tiden med å lese objektivtester på nettet, kan en grei pekepinn være hvor stor blenderåpning objektivet har.
Den største blenderen man får på normale zoom-objektiver er f/2.8 (lavere tall betyr større åpning).
Brennvidde
På objektivet ditt står det noen tall som sier noe om hvor stor bildevinkel objektivet gir. Dett er oppgitt i millimeter brennvidde. Det står antakelig noe sånt som 18-55mm eller der omkring. Det første tallet sier hvor kort den korteste brennvidden er (størst bildevinkel) og det andre tallet er den lengste brennvidden (minste bildevinkel). Jo mindre det første tallet er, desto mer får du med på bildet. Og jo større det siste tallet er, desto nærmere vil det virke som motivet er.
I dag kan du få ekstreme zoomobjektiver som går fra 18-250mm eller mer, og det kan jo virke ideelt. Men det er vanskelig å lage et slikt objektiv. Det gjør at den optiske kvaliteten vanligvis er lite imponerende og lysstyrken heller dårlig. Til gjengjeld blir objektivene svært fleksible, og du kan kanskje klare deg med bare det ene. Men hvis målet er bedre optisk kvalitet eller høyere lysstyrke enn kit-objektivet, er dette ikke det rette valget. Hvis du derimot ikke ønsker å skifte objektiv, men ha alt i ett, kan det være et godt valg.
Vidvinkelzoom
I den andre enden finnes det objektiver som har omtrent de samme brennviddene som objektivet ditt, men som slipper inn mye mer lys. Det finnes en rekke objektiver med brennvidde 17-55mm eller 18-50mm med lysstyrke f/2.8. Disse slipper inn fire ganger så mye lys som kit-objektivet ditt på lengste brennvidde. Det gjør at du kan ta gode bilder i svakere lys, du får mye mer kontroll over dybdeskarpheten og alle disse objektivene er optisk bedre.
Vidvinkel
Bedre optisk kvalitet og høyere lysstyrke er vel og bra, men det er ikke alltid en standardzoom lar deg gjøre det du vil gjøre. Kanskje trenger du andre brennvidder.
Dersom du er på storbyferie og skal fotografere en fantastisk bygning i en litt for trang gate, trenger du et objektiv som gir stor bildevinkel, slik at hele bygningen kommer med på bildet. Det samme gjelder gruppebilder i små rom, store landskaper og mye annet.
Vidvinkel gir et strukket perspektiv som kan gi dramatiske effekter og meget spennende bilder. Brennvidder fra ca10mm vil være bra.
Telezoom
Tele
Dersom du skal ta bilder av motiver som er langt unna, eller motiver du av sikkerhetsgrunner må holde en viss avstand til, er det tele som gjelder. Til dyr og fugler må du ha det. Skal du fotografere barna dine, uten å forstyrre dem i leken, kan det også være veldig nyttig. Tele gir et sammentrykt perspektiv – bakgrunnen ser ut som den er mye nærmere motivet enn den egentlig er. Det kan lett gi litt flate bilder, men kan også skape spennende effekter hvis noe stort i bakgrunnen plutselig kommer veldig nært.
Skal du ha lang tele, vil de enten være store, tunge og dyre eller ha lav lysstyrke og ofte med lavere optisk kvalitet. Jo lengre tele du trenger, jo vanskeligere blir det å finne en god kombinasjon. Dersom du har et kamera med mange megapiksler (15 eller flere) har du i de aller fleste tilfeller langt flere piksler enn du trenger (en full-HD-skjerm bruker 2 megapiksler, en A4-utskrift ca 4- 5 megapiksler og til en A3 utskrift kan du normalt klare deg med 6). Det betyr at dersom du ikke har lang nok tele, kan du enkelt beskjære bildene etterpå, slik at hovedmotivet utgjør en større del av bildet.
På grunn av dette vil ofte en maksimal brennvidde på 200mm være nok. Skal du ta bilder av fugler vil du trenge mer enn dette – så mye du har råd til og orker å bære på.
Lyssterk fastoptikk
Fastoptikk
I tillegg til noen zoomobjektiver er det mange som ønsker seg et lyssterkt og skarpt fastobjektiv til de gangene man vil ha ekstra liten dybdeskarphet, ekstra skarpe bilder eller skal fotografere i svært dårlig lys. Her er objektiver i området 30-50mm de vanligste. De er letteste å lage med stor blender, og er innenfor budsjettet til de aller fleste.
Makro:
Hvis du liker å ta bilder av små ting, som blomster, innsekter, miniatyrer eller små detaljer trenger du det vi kaller et makro-objektiv, altså et objektiv som lar deg gå nær motivet og dermed gi en stor forstørrelse. Ekte makro-objektiver kan gjengi motivet minst like stort som det er i virkeligheten. Det betyr at hvis noe er 1cm langt i virkeligheten, vil bildet som treffer bildebrikken i kameraet dekke 1 cm av denne. Dette er objektiver som normalt er svært skarpe og som med fordel kan brukes til annen fotografering også. Den eneste ulempen er at autofokusen vanligvis er ganske langsom.
Hvilket objektiv skal jeg velge?
Nå har du en viss oversikt over de ulike typene objektiver, og kanskje har du en viss idé om hva du trenger og ønsker deg. Men det er mye å velge i, og vi kan komme med noen konkrete tips. Men først litt generell informasjon.
Makro
Til nesten alle systemkameraer går det an å få objektiver fra ulike produsenter. Sigma lager for eksempel objektiver til både Canon, Nikon, Pentax, Sony og selvfølgelig Sigma. Det er vanskelig å si noe generelt om forskjellene mellom de ulike merkene. Men objektiver fra andre enn kameraprodusentene har de siste årene blitt veldig gode. Du får normalt det du betaler for, men kameraprodusentene kan ta bedre betalt for sine objektiver enn tilsvarende fra andre produsenter. Det betyr at et objektiv som ikke er fra kameraprodusenten normalt vil være enten litt billigere eller litt bedre. I de fleste tilfeller er de likevel ikke direkte sammenliknbare, da de ikke har like spesifikasjoner.
For å velge deg et objektiv, må du finne ut hvilke behov du har og hvilket budsjett du har. Da snevrer utvalget seg inn såpass mye at det går an å gjøre et valg. Hvis du for eksempel trenger en lyssterk telezoom til Canon, men ikke har behov for mer enn 200mm brennvidde, finnes det 70-200mm f/2.8 med og uten bildestabilisator fra Canon. Disse koster henholdsvis 17495 og 9995 kroner. Canon har også billigere varianter med mindre blender (f/4). I tillegg har Sigma 70-200mm f/2.8 med bildestabilisator på tilbud for øyeblikket til bare 7995 kroner. Canon sine er kanskje et hakk bedre kvalitet, men til under halve prisen vil Sigma sin versjon gi enormt mye til alle som ennå ikke har vunnet i lotto.
Objektiver finnes i alle brennvidder, størrelser og prisklasser – fra de korteste fish-eye-objektivene med 4,5mm brennvidde og helt opp til de lange kanonene på 800mm. Du får dem med vekt på under 100g og over 15kg og prisene varierer fra under tusenlappen til godt over 100 000. Så det er bare å velge og vrake, og vi blir overrasket dersom det ikke er noe til nettopp ditt behov og din lommebok der ute.
